F14.12.1993 nr 1133
Forskrift om kvalifikasjoner, elektrofagfolk (FKE 1993)
Hjemmel: L24.05.1929 nr. 4
Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk.
Fastsatt av Elektrisitetstilsynet 14. desember 1993 med hjemmel i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
Kapittel I. Innledende bestemmelser.
§ 1. Formål
Forskriften fastsetter minstekrav til kvalifikasjoner for den som skal drive eller delta i virksomhet i tilknytning til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, med sikte på å utvikle, etablere og vedlikeholde forsvarlig elsikkerhet for liv og eiendom.
§ 2. Virkeområde

Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske anlegg, samt installasjon og reparasjon av elektrisk utstyr innenfor virkeområdet til lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
§ 3. Definisjoner

Elektrisk utstyr: Gjenstander og materiell benyttet for produksjon, omforming, overføring, fordeling, bruk eller måling av elektrisk energi, dvs. maskiner, apparater, kabler, måleinstrumenter, beskyttelsesanordninger, installasjonsmateriell, bruksgjenstander, elektromekanisk utstyr m.v.
Elektrofagarbeider: Person med formell fagutdanning i henhold til lov om fagopplæring i arbeidslivet og som er kvalifisert til selvstendig å utføre og reparere elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
Elektroinstallatør: Person som er kvalifisert til å forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg.
Elsikkerhet: Komplementært begrep til risiko relatert til elskade, brann, eksplosjon m.v. ved bruk av elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
Elskade: Direkte skade på liv og eiendom forårsaket av strømgjennomgang, lysbuepåvirkning m.v. ved feil på elektriske anlegg og elektrisk utstyr eller ved feil bruk av dette.
Fabrikkferdig apparatanlegg: Prefabrikert anleggsdel utført i henhold til gjeldende forskrifter, og som er ferdigstillet i fabrikk eller installasjonsted av produsenten.
Forestå drift: Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at elektriske anlegg planlegges, utføres og opereres på en slik måte at bestemmelser i forskrifter vedrørende meldinger og samtykker, teknisk utførelse, kvalifikasjoner og sikkerhetsprosedyrer er ivaretatt.
Forestå reparasjon av elektrisk utstyr: Å ha overordnet faglig ledelse med ansvar for at elektrisk utstyr blir reparert i overenstemmelse med gjeldende forskrifter.
Forestå utførelse av elektriske anlegg: Å ha overordnet faglig ledelse med ansvar for at elektriske anlegg blir utført i henhold til gjeldende forskrifter, herunder at det benyttes utstyr som tilfredstiller gjeldende bestemmelser om dokumentasjon og at det benyttes kvalifisert personell.
Forestå vedlikehold: Å ha overordnet faglig ledelse, og å påse at vedlikehold planlegges og utføres slik at elektriske anlegg og elektrisk utstyr er i forskriftsmessig stand.
Pliktsubjekt: Den forskriften direkte retter seg mot ved å pålegge plikter/gi rettigheter.
Reparasjon: Fysisk inngrep i elektriske anlegg eller elektrisk utstyr for å utbedre skader eller slitasje slik at anlegg eller utstyr bringes i forskriftsmessig stand.
Utførelse av elektriske anlegg: Forskriftsmessig montasje, sammenkopling, justering og regulering av elektrisk utstyr for bestemt(e) formål innenfor et gitt område eller sted.
Vedlikehold: Rutinemessig stell og ettersyn for å hindre skader eller slitasje på elektriske anlegg eller elektrisk utstyr. Situasjonsbetinget feilsøking og reparasjon av elektriske anlegg eller elektrisk utstyr.
§ 4. Straffebestemmelser
Overtredelse kan straffes med bøter i henhold til lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
§ 5. Ikrafttredelse m.v.
1. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1994.
2. Elektrofagfolk som er i lovlig virksomhet ved ikrafttreden av denne forskrift kan fortsette slik virksomhet.
3. Denne forskrift opphever forskrift om faglig utdanning for elektrofagfolk, fastsatt av Norges vassdrags- og energiverk 10. juli 1986 nr. 1588.
Kapittel II. Alminnelige bestemmelser.
§ 6. Tilsynsmyndighet

Elektrisitetstilsynet, eller den Elektrisitetstilsynet har bemyndiget, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift eller om vedtak truffet i medhold av denne, blir overholdt.
§ 7. Pliktsubjekter - Plikt til å sørge for at kvalifikasjonskrav overholdes

Eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt den som driver eller utøver virksomhet som omfattes av denne forskrift, jfr. § 2, plikter å sørge for at det benyttes personell som er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.
§ 8. Dokumentasjon

Den som driver eller utøver virksomhet i henhold til disse forskrifter skal kunne dokumentere sine kvalifikasjoner i form av fagbrev, sertifikat e.l.
§ 9. Avvik
Elektrisitetstilsynet kan gi avvik fra denne forskrift dersom særlige forhold tilsier dette. Avvik fra forskriftenes bestemmelser skal gis skriftlig.
§ 10. Klage

Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jfr. forvaltningsloven.
Kapittel III. Spesielle bestemmelser om kvalifikasjoner for elektrofagfolk.
§ 11. Kvalifikasjoner for den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg

Den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg, skal ha formell teoretisk og praktisk elsikkerhetsutdanning som minst tilsvarer kravene til elektroinstallatør, og tilleggskompetanse som er relevant for de elektriske anlegg vedkommende skal forestå utførelse og vedlikehold av.
Elektrisitetstilsynet kan gi en person tillatelse til å forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg innenfor et begrenset virkefelt.
Den som skal forestå slik virksomhet skal være ansatt og ha sitt daglige virke i den bedrift som utøver virksomheten.
§ 12. Kvalifikasjoner for den som skal forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg

1. Eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr skal påse at drift og vedlikehold av disse forestås av kvalifisert person.
2. For elektriske anlegg med en viss kompleksitet, funksjon og størrelse, skal det etter Elektrisitetstilsynets nærmere bestemmelser, være utpekt en kvalifisert person som ansvarshavende for drift og vedlikehold. Den ansvarshavende skal, som en del av virksomhetens internkontrollsystem, ha et særlig ansvar for å påse at elektriske anlegg og bruken av disse til enhver tid tilfredstiller gjeldende bestemmelser.
§ 13. Kvalifikasjoner for den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg

1. Den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal være elektrofagarbeider og ha formell fagutdanning omfattende elsikkerhet og nødvendig tilleggsopplæring innenfor aktuelle spesialområder. Den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal stå under faglig ledelse av den som forestår arbeidet og være ansatt i samme virksomhet.
2. Ikke-faglærte kan utføre mindre arbeider i forbindelse med egne elektriske anlegg dersom slikt arbeid utføres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til egen veiledning utgitt av Elektrisitetstilsynet.
§ 14. Kvalifikasjoner for den som skal forestå utførelse av og selvstendig utføre reparasjon av elektriske utstyr

1. Reparasjon av bruksapparater og annet utstyr for omsetning til ikke sakkyndige skal forestås og utføres av kvalifisert person i henhold til Elektrisitetstilsynets nærmere bestemmelser.
2. Reparasjon av elektrisk utstyr hvis bruk er forbundet med spesiell risiko skal forestås og utføres av kvalifisert person i henhold til Elektrisitetstilsynets nærmere bestemmelser og samtykke.
§ 15. Kvalifikasjoner for den som skal forestå og utføre reparasjon av fabrikkferdige apparatanlegg
Den som skal forestå og utføre reparasjon av fabrikkferdige apparatanlegg fra egen bedrift, skal kunne dokumentere nødvendige kvalifikasjoner.
§ 16. Kvalifikasjoner for den som skal forestå eller utføre offentlig kontroll av elektriske anlegg

Den som skal forestå eller utføre offentlig kontroll av elektriske anlegg i henhold til pålegg om stedlig eltilsyn skal ha samtykke fra Elektrisitetstilsynet.
§ 17. Kvalifikasjoner for elektrofagfolk med fagutdanning fra utlandet

Vurdering av kvalifikasjoner for elektrofagfolk med utdanning fra utlandet skal være basert på prinsipper nedfelt i gjeldende internasjonale avtaler.
Elektrisitetstilsynet kan gi nærmere bestemmelser for godkjenning for elektrofag utenom lov om fagopplæring i arbeidslivet.
Vurdering av og godkjenning av utenlandsk fagutdanning for elektrofag under lov om fagopplæring i arbeidslivet, skal foretas av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.
 
 
 
 
 
 
 

Veiledning til forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk(14.12.1993 nr 1133)

Veiledning
Til § 2, Virkeområde
Forskriften gjelder for elektriske anlegg og elektrisk utstyr som kan frambringe risiko for brann, eksplosjon, elektromagnetisk støy, overspenninger, følgeskade av funksjonssvikt, utvikling av giftige gasser og elskade. Unntatt fra forskriften er elektriske anlegg hvor elektrisiteten utelukkende brukes til overføring av lyd, bilde, skrift, signaler m.v. og anlegg som arbeider med så lav spenning eller strøm, at anlegget ikke kan frambringe noen fare for liv og eiendom.
Oljedirektoratet har gjennom henvisning gjort relevante bestemmelser i denne forskriften gjeldende som anerkjent norm i petroleumsvirksomheten - jfr. §15 i Forskrift om elektriske anlegg i petroleums-virksomheten.
Kvalifikasjonskrav til driftspersonell om bord i norske skip og sjøredskaper er regulert i Forskrift av 17. mars 1987 om bemanning av norske skip og Forskrift av 11. desember 1981 om sertifikater for elektro-automasjonsteknikere, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Til § 3, Definisjoner
For definisjon av av begrepene internkontroll og systemrevisjon vises til Forskrift om internkontroll, fastsatt ved kgl. res. av 22. mars 1991.
For definisjon av begrepene høyspenningsanlegg og lavspenningsanlegg vises til:
Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner (FEB)
Forskrift for elektriske forsyningsanlegg (FEA-F)
Forskrift for elektriske anlegg. - Maritime installasjoner. (FEA-M)
For begrepene heisinstallatør og automatiseringsleder se §11,Veiledning. For begrepet sakkyndig driftsleder se §12,Veiledning.
Til § 6, Tilsynsmyndighet
Vedrørende myndighet til å trekke tilbake retten til å drive eller utføre virksomhet vises til den til en hver tid gjeldende autorisasjonsforskrift.
Til § 7, Pliktsubjekter - Plikt til å sørge for at kvalifikasjonskrav overholdes
Generelt
Bestemmelsen innebærer at eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr som ikke selv besitter nødvendig kompetanse, plikter å påse at den som skal forestå planlegging, utførelse og vedlikehold, herunder reparasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr, er kvalifisert til de oppgaver som skal utføres.
Med kvalifisert menes at vedkommende har en formell grunnkompetanse som omfatter elsikkerhet og tilleggskompetanse innen enkelte spesialområder.
Formell fagutdanning reguleres av Lov om fagopplæring i arbeidslivet av 28. mai 1980 med senere endringer. For at de enkelte elektrofag skal fylle minstekravene til elsikkerhetskompetanse i denne forskrift, samarbeider Elektrisitetstilsynet for sin del som fagmyndighet, med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet når det gjelder godkjenning av fagenes læreplaner og prøver som fører fram til fagbrev, sertifikat eller godkjenning.
Internkontroll
Et av målene med forskrift om internkontroll, er å få den som er ansvarlig for virksomheten, til å påse at virksomhetens ansatte har kunnskapsmessige forutsetninger for å klare de oppgavene de er satt til. Plikten til internkontroll medfører at virksomheten:
aktivt skal kartlegge kompetansebehovet gjennom internt tilsyn i virksomheten.(systemrevisjon og verifikasjon)
skal ha et system for gjennomføring av spesialopplæring og ajourhold av kompetanse (opplæringsplaner)
skal dokumentere kompetanse i virksomhetens internkontrollsystem (Se veiledning §8)
Internkontrollsystemet skal inneholde prosedyrer mv. som klargjør ansvarsforhold og kommandolinjer mellom den som forestår utførelse, drift og vedlikehold ihht. §11 og §12 og den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg i hht. §13
Opplæring fram til fagbrev og praktisk/teoretisk tilleggsopplæring skal ha tilfredstillende kvalitet. Virksomhetene bør derfor som en del av sin internkontroll, sette nødvendige kvalitetskrav til opplæringstjenester som leveres både av det offentlige utdanningssystemet og andre opplæringsinstitusjoner. Kvaliteten på opplæring som foregår internt i egen virksomhet, skal kunne dokumenteres, jfr. veiledning til §8.
Til § 8, Dokumentasjon
Grunnkompetanse, eks.vis fagutdanning, og tilleggskompetanse ut over fagbrev, sertifikat el. forutsettes dokumentert i internkontrollsystemet i den virksomhet hvor vedkommende er ansatt.
Elektrisitetstilsynet vil kunne be om dokumentasjon av følgende:
Navn, stilling, arbeidsområde, ansettelsesforhold, grunnutdanning fram til formell minsteutdanning (f.eks. fagbrev), kompetansegivende tilleggsutdanning og kurs mv. som inngår i ajourhold av kompetanse.
System for å kartlegge hva den enkelte behersker i dag og hvilke krav bedriften har i dag og i fremtiden som bl.a. følge av myndighetskrav.
Handlingsplan for opplæring
Virksomheten skal kunne dokumentere kvaliteten på den opplæring som ligger til grunn for oppfyllelse av forskriften. Dette innebærer at dokumentasjon av kvalitet på fagopplæring og kompetansegivende tilleggsutdanning bl.a. bør inneholde:
Mål (forventet kompetansenivå etter endt opplæring)
Læreplan, herunder antall timer teoretisk og praktisk opplæring.
Organisering og ansvarsfordeling
Beskrivelse av læremateriell til teoridel
Beskrivelse av kompetanse hos opplæringspersonell
Beskrivelse av laboratoriefaciliteter
Beskrivelse av praktisk opplæring.
Beskrivelse av evalueringssystem(prøver/eksamen)
Beskrivelse av system for kvalitetsikring av underleverandører.
Prosedyrer for å sikre foran nevnte forhold, prosedyrer for intern revisjon, avvikshåndtering og korrigerende tiltak.
Til § 10, Klage
Enkeltvedtak fattet av Elektrisitetstilsynet kan påklages til Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Til § 11, Kvalifikasjoner til den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg
Elektroinstallatør
Elektroinstallatør* er en person som har bestått en egen prøve og som forutsettes å ha minst følgende utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole eller to-årig teknisk fagskole, linje for elkraftteknikk.
For sivilingeniør kreves videre to års allsidig praksis ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse og reparasjon av høyspenningsanlegg, (elektroinstallatør gruppe H), kreves for sivilingeniør minst tre års relevant praksis ved installasjonsvirksomhet omfattende både høy- og lavspenningsanlegg.
For ingeniør (ingeniørhøyskole) kreves fire års allsidig praksis som ingeniør eller fire års praksis som elektromontør gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse og reparasjon av høyspenningsanlegg, (elektroinstallatør gruppe H) kreves for ingeniør ytterligere minst ett års allsidig høyspenningspraksis som ingeniør ved installasjonsvirksomhet.
For tekniker (teknisk fagskole) kreves at vedkommende må være elektromontør gruppe L. Videre kreves to års allsidig praksis som tekniker, eller fire års praksis som elektromontør gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse av høyspenningsanlegg (elektroinstallatør gruppe H), kreves for tekniker ytterligere minst ett års allsidig høyspenningspraksis som ingeniør ved installasjonsvirksomhet.
For at en elektroinstallatør skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å forestå utførelse av elektriske anlegg innenfor spesielle områder, som energiforsyningsanlegg, maritime installasjoner, automatiseringsanlegg, elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder, elektriske anlegg i heiser mv, forutsettes vedkommende å kunne dokumentere nødvendig tilleggskompetanse. For at virksomheten skal anses kvalifisert, må både den som forestår og den som utfører kunne dokumentere sin kompetanse innenfor det aktuelle område.
Det vises også til gjeldende autorisasjonsbestemmelser.
Begrenset adgang til å forestå
I henhold til bestemmelsens 2. ledd kan, i tillegg til en elektroinstallatør ihht. 1. ledd, en heisinstallatør gis tillatelse til å forestå utførelse og reparasjon av elektriske anlegg innenfor et avgrenset fagområde. En heisinstallatør er en person som har bestått egen prøve eller som etter nærmere samtykke fra Elektrisitetstilsynet anses kvalifisert til å forestå utførelse, reparasjon og vedlikehold av elektriske anlegg ved heiser. En heisinstallatør forutsettes å ha minst følgende utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole eller to-årig teknisk fagskole med linje for elektroteknikk/elkraftteknikk, automasjon el. tilsvarende.
For sivilingeniør kreves videre to års allsidig praksis som sivilingeniør ved heisinstallasjonsvirksomhet.
For ingeniør (ingeniørhøyskole) kreves:
Alternativ 1: Tre års praksis som ingeniør ved heisinstallasjonsvirksomhet.
Alternativ 2: To års manuell praksis og to års praksis som ingeniør ved heisinstallasjonsvirksomhet.
For tekniker (teknisk fagskole) kreves:
Alternativ 1: Fagutdanning som heismontør og ett års praksis som tekniker eller to års praksis som heismontør ved heisinstallasjonsvirksomhet.
Alternativ 2: To års manuell praksis og tre års praksis som tekniker ved heisinstallasjonsvirksomhet.
I henhold til bestemmelsens annet ledd kan, i tillegg til en elektroinstallatør ihht. 1. ledd, en automatiseringsleder gis tillatelse til å forestå utførelse og reparasjon av elektriske anlegg innenfor et avgrenset fagområde. En automatiseringsleder er en person som etter nærmere samtykke fra Elektrisitetstilsynet ansees kvalifisert til å forestå utførelse, drift og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg som inngår i automatiseringsanlegg. En automatiseringsleder forutsettes å ha følgende utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole eller to-årig teknisk fagskole, linje for teknisk kybernetikk, automatisering, elkraft eller tilsvarende.
For sivilingeniører kreves tre års allsidig praksis ved automatiseringsvirksomhet eller ett års allsidig praksis som sivilingeniør ved installasjonsvirksomhet lavspenning og to års allsidig praksis som sivilingeniør ved automatiseringsvirksomhet.
For ingeniør/tekniker kreves:
Alternativ 1: Tilfredstille kravene til automatiker. Dessuten kreves to års allsidig praksis som tekniker/ingeniør ved automatiseringsavdeling eller ett års allsidig praksis som tekniker/ingeniør ved automatiseringsavdeling og ett års allsidig praksis fra installasjonsvirksomhet lavspenning eller fire års praksis som automatiker.
Alternativ 2: To års manuell praksis og fem års allsidig praksis som tekniker/ingeniør ved automatiseringsavdeling, eller åtte års allsidig praksis som ingeniør/ ved automatiseringsavdeling.
Sakkyndig driftsledere, heisinstallatører, og elektrofagarbeidere som ihht. §13 med veiledning er kvalifisert til selvstendig å utføre slike anlegg, kan forestå elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig samt mindre bygninger som er en integrert eller adskilt del av slik bolig eller fritidsbolig
En elektrofagarbeider som er kvalifisert til å forestå reparasjon av elektrisk utstyr ihht. §14, kan forestå til- og frakopling av elektrisk utstyr samt utskifting av stikkontakter og brytere.
Plikter til den som skal forestå
Den som forestår utførelse av elektriske anlegg har i henhold til i forskrifter fastsatt med hjemmel i Lov om tilsyn med elektriske anlegg, plikt til å påse at de til enhver tid gjeldende bestemmelser blir ivaretatt i alle faser av et prosjekt herunder,
- planlegging
- prosjektering
- kvalitetssikring av leveranser og
- bygging.
I de tilfeller hvor planlegging og prosjektering utføres av andre enn den som forestår utførelse, har den som forestår plikt til å påse at dette arbeidet tilfredstiller gjeldende bestemmelser. Den som forestår har, etter forskrift om internkontroll, plikt til å påse at underleverandør av varer og tjenester har et system som sikrer samsvar med aktuelle gjeldende forskrifter.
Begrensninger
Vedrørende kvalifikasjonskrav til den som skal forestå vedlikehold av elektriske anlegg, konfr. også §3,
§7 Veiledning 1. ledd og §12 Veiledning pkt. 3.
Den som kan forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjon, i henhold til denne forskrift, kan ikke arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, jfr. §13, med mindre vedkommende også har formell fagutdanning i henhold til §7, Veiledning. Dette gjelder dog ikke utførelse av elektriske anlegg i egen bolig, feilsøking, feilretting, utskifting av komponenter, samt oppgaver tilknyttet drift, vedlikehold og reparasjon i hht. §12, §14 og §15.
Til § 12, Kvalifikasjoner til den som skal forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg
Bestemmelsen innebærer at:
1. Det skal være utpekt en kvalifisert ansvarlig person for drift og vedlikehold av elektriske anlegg for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk kraft. Det forutsettes at vedkommende minst tilfredstiller kravene til "Sakkyndig driftsleder". "Sakkyndig driftsleder" er en person med regulert tilknytning til en virksomhet og som etter samtykke fra Elektrisitetstilsynet ansees kvalifisert til å forestå drift og vedlikehold herunder utførelse og reparasjon av virksomhetens elektriske anlegg og elektriske utstyr.
"Sakkyndig driftsleder" forutsettes å ha minst følgende utdanning:
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole eller to-årig teknisk fagskole med linje for elektroteknikk/elkraftteknikk.
Tre års allsidig praksis som sivilingeniør enten ved installasjonsvirksomhet omfattende så vel høy- som lavspenningsanlegg eller ved elektrisitetsverk med sakkyndig driftsleder.
Tre års allsidig praksis som tekniker/ingeniør enten ved installasjonsvirksomhet omfattende så vel høy- som lavspenningsanlegg eller ved elektrisitetsverk med sakkyndig driftsleder, samt relevant fagutdanning.
Alternativt åtte års allsidig praksis som tekniker/ingeniør enten ved installasjonsvirksomhet omfattende så vel høy- som lavspenningsanlegg eller ved elektrisitetsverk med sakkyndig driftsleder. Av dette kan tre års praksis som ingeniør/tekniker erstattes av to års relevant manuell praksis.
Relevant praksis fra industri med høyspenningsanlegg kan vurderes av Elektrisitetstilsynet.
2. Det skal være utpekt en kvalifisert ansvarlig person for drift og vedlikehold av elektriske anlegg i industribedrifter eller i annen virksomhet med høyspenningsanlegg. Vedkommende skal minst tilfredstille kravene til "Sakkyndig driftsleder", jf. pkt. 1, eller elektroinstallatør kvalifisert til å forestå utførelse og reparasjon av høyspenningsanlegg.
Automatiseringsleder kan forestå drift og vedlikehold herunder reparasjon av elektriske anlegg som inngår i virksomhetens automatiseringsanlegg.
3. Den som skal forestå drift og vedlikehold av elektriske anlegg som ikke kommer inn under forskriftens §12 pkt. 2, skal ha kvalifikasjoner i hht. §11.
4. Ved industrielle virksomheter mv. hvor driftsmessige forhold gjør dette nødvendig, kan Elektrisitetstilsynet gi en elektrofagarbeider ansatt i vedkommende virksomhet, særskilt samtykke til å forestå drift og vedlikehold av bedriftens elektriske anlegg i hht. fastsatt instruks (bedriftselektriker). En instruks skal bl.a. omfatte:
- arbeidsområde
- henvisning til relevant regelverk
- omfanget av virksomheten, herunder hvor mange elektrofagarbeidere virksomheten kan drives med.
Til § 13, Kvalifikasjoner til den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg
Generelt
Bestemmelsene i forskriftens §13 pkt. 1 beskriver sammen med denne veiledning, kvalifikasjonskrav til den som skal arbeide selvstendig med utførelse av elektriske anlegg.
Bestemmelsene i forskriftens §13 pkt. 1. innebærer at det må være et fast ansettelsesforhold i den virksomhet som forestår arbeidet eller i annen samarbeidende virksomhet med ansatt elektroinstallatør. Selskapsformen ANS anses å tilfredstille dette krav.
Minstekravet til kompetanse er formell fagutdanning med nødvendig elsikkerhetskompetanse. Personer med fagbrev i fag som inneholder en sluttkompetanse mht. elsikkerhet som samsvarer med de aktuelle arbeidsoppgaver, anses å tilfredstille forskriftenes minstekrav til kvalifikasjoner. Formell fagutdanning forutsettes å gi den nødvendige grunnkompetanse som har betydningen for elsikkerheten i elektriske anlegg, dvs. kombinasjonen læringskompetanse, fagkompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse.
Forskriftens bestemmelser innebærer også en plikt for virksomheten, og den som forestår, til å sørge for ajourhold av kompetanse, herunder opplæring i aktuelle deler av internkontrollsystemet, nytt regelverk og nye tekniske løsninger, i den grad dette er nødvendig for å kunne utføre arbeid på det aktuelle elektrisk anlegg, på en elsikkerhetsmessig tilfredstillende måte.
Personer med fagbrev i ikke-elektrofag anses kvalifisert til å uføre visse begrensede typer arbeid på elektriske anlegg, som f.eks. til- å frakopling, dersom nødvendig elsikkerhetsopplæring er gitt i fagutdanningen, eller de har gjennomgått likeverdig praktisk og teoretisk tilleggsopplæring. Slik opplæring skal være kvalitetssikret og dokumentert (Jfr. veiledning til §7 og §8). Elektrisitetstilsynet vil gi nærmere retningslinjer om slikt arbeid.
Til § 14, Kvalifikasjoner for den som skal forestå utførelse av og selvstendig utføre reparasjon av elektrisk utstyr
Den som skal forestå reparasjon av elektrisk utstyr som skal kunne benyttes av ukvalifiserte, f.eks. apparater og bruksgjenstander til bruk i hjemmet, skal ha kvalifikasjoner tilsvarende elektroinstallatør, elektroreparatør eller elektrofagarbeider ihht. §13.
Den som selvstendig skal utføre reparasjon av slikt elektrisk utstyr, skal ha kvalifikasjoner tilsvarende elektroreparatør eller elektrofagarbeider ihht. §13.
En person som inngår i en bransjemessig servicevirksomhet, som er anerkjent av Elektrisitetstilsynet, kan forestå reparasjon av elektrisk utstyr. Tilfredsstillende kvalifikasjoner for den som utfører reparasjoner, skal kunne dokumenteres. For tiden består en slik bransjemessig servicevirksomhet innen radio- og TV-sektoren.
Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre reparasjon av elektromedisinsk utstyr skal ha særskilt samtykke fra Elektrisitetstilsynet. Ved slikt samtykke legges følgende kvalifikasjonskrav til grunn:
Formell fagutdanning som service-elektroniker, eller
Eksamen fra teknisk høyskole, ingeniørhøyskole eller to-årig teknisk fagskole eller tilsvarende skole. Etter avlagt eksamen, tre års praksis i reparasjon av elektromedisinsk utstyr ved sykehus eller eller ved bedrift som fremstiller eller reparerer elektromedisinsk utstyr.
Reparasjon av sertifiseringspliktig elektrisk utstyr for bruk i eksplosjonsfarlige områder skal forestås og utføres av personell og virksomheter i henhold til spesielt samtykke fra Elektrisitetstilsynet. Virksomheter som er kommer inn under ordningen om autorisasjon av verksteder som skal forestå reparasjon av eksplosjonsbeskyttet utstyr, administrert av NEMKO, anses å tilfredstille dette krav.
Til § 16, Kvalifikasjoner for den som skal forestå eller utføre offentlig kontroll av elektriske anlegg
Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre kontroll av elektriske anlegg i henhold til pålegg om lokalt eltilsyn skal ha følgende kompetanse:
Ha nødvendig kunnskap om relevant teknisk regelverk herunder Forskrift om elektriske bygningsinstallasjoner og tolkninger av dette.
Kunnskap om Forskrift om utførelse og kontroll av elektrisk utstyr som tilbys eller omsettes til bruk i lavspenningsanlegg
Kunnskap om brann- og ulykkesgranskning
Installasjons- og måleteknikk
Saksbehandlingskompetanse ihht. Forvaltningslov og instruksverk fra ET
Verifikasjonsarbeid
Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre kontroll av elektriske anlegg i henhold til pålegg om lokalt eltilsyn skal enten være sakkyndig driftsleder (jfr. veiledning til §12), elektroinstallatør (jfr. veiledning til §11) eller installasjonsinspektør.
Installasjonsinspektør er en person som har godkjenning med sertifikat fra Sertifiseringskomiteen (Norges Energiverkforbund). For å få slik godkjenning må vedkommende ha følgende utdanning:
Eksamen fra ingeniørhøyskole eller to-årig teknisk fagskole, elektroteknisk linje for sterkstrøm eller tilsvarende skole.
Vedkommende må ha relevant formell fagutdanning ihht. §13. Dessuten kreves ett års praksis som assistent ved installasjonskontroll etter avlagt eksamen, eller ett års allsidig praksis som tekniker/ingeniør ved installasjonsvirksomhet, lavspenning, eller to års praksis som elektromontør ved installasjonsvirksomhet, lavspenning.
Til § 17, Kvalifikasjoner for elektrofagfolk med fagutdanning fra utlandet
Vurdering av fag- og yrkesutdanning fra samarbeidsland i Norden og Europa skal være basert på prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Forutsetninger for slik anerkjennelse er bl.a. følgende:
- tilfredstillende språkkunnskaper
- tilfredstillende kunnskaper om nasjonalt teknisk regelverk
- autorisasjonsbestemmelser må følges
- søkere må dokumentere kvalifikasjoner
Ved klare forskjeller i utdanningskrav som innebærer kompetanseforskjell, kan det stilles tilleggskrav.
Kvalifikasjoner til enkeltpersoner med utdanning fra andre land i EØS-området, som ønsker fagbrev her i landet, vil bli vurdert av det enkelte opplæringsråd ihht. Lov om fagopplæring i arbeidslivet.
Kvalifikasjoner til elektrofagfolk fra utlandet som skal forestå eller utføre elektriske anlegg i form av avgrensede prosjekter, og som ikke ønsker sertifikat, fagbrev o.l, blir vurdert av Elektrisitetstilsynet.

Tilbake til innholdsfortegnelsen
Til hoved siden